PROSJEKT – Fra elektrisk oppvarming til vannbårent anlegg
2016-02-03
I 2016 skal vi følge en familie på fem som skal pusse opp huset sitt fra 1987. Hver av de 3 fasene av oppussingen blir filmet, og delt med de som ønsker å følge prosjektet. Som hus flest på den tiden, er også dette for det meste oppvarmet elektrisk. Huset er på 210 m2, går over tre etasjer og varmes opp via elektrisk gulvvarme og panelovner, i tillegg til en tradisjonell peis. Målet med prosjektet er å gå over til vannbårent annlegg, både for å øke komforten og minske oppvarmingsutgiftene.
I 2016 skal vi følge en familie på fem som skal pusse opp huset sitt fra 1987. Hver av de 3 fasene av oppussingen blir filmet, og delt med de som ønsker å følge prosjektet. Som hus flest på den tiden, er også dette for det meste oppvarmet elektrisk. Huset er på 210 m2, går over tre etasjer og varmes opp via elektrisk gulvvarme og panelovner, i tillegg til en tradisjonell peis. Målet med prosjektet er å gå over til vannbårent annlegg, både for å øke komforten og minske oppvarmingsutgiftene.
Bakgrunnen for renoveringen
Gjennom renovering blir gamle hus som nye. Maling, etterisolering, påbygg og oppgraderinger er viktig når et hus begynner å trekke på åra, men renovering av hus er ofte en langsiktig prosess. Hvis du skal bo i huset i renoveringsperioden er det enkleste å ta stegvise grep.
Eierne av huset har tidligere hatt vannbåren varme, og vil tilbake til den komforten vannbåren gulvvarme kan gi. De vil i tillegg drifte anlegget med varmepumpe for å redusere oppvarmingskostnadene betraktelig, som per dags dato ligger på 30.000,- i året.
Flere løsninger ble tatt i betraktning i startfasen. Det finnes mange ulike tiltak man kan gjøre for å energieffektivisere eldre boliger, avhengig av hvilke tidsepoke huset er fra. Blant annet var en enkel løsning med luft-luft varmepumpe lenge et tema, men den ville ikke gi den komfort som de er ute etter. Selv om investeringen er større, er også besparingen mye større over tid. Utfordringen ble å sette opp en plan for renoveringsarbeidet på huset, med stegvise inngrep over lengre tid, og som tar hensyn til nåværende og fremtidig varmebehov.
Resultatet ble en stegvis overgang fra strøm til vannbåren varme basert på de planene familien har for utbedring.
Klikk her for å abonnere på videoene vi lager om prosjektet
Første steg – Installere varmebærer og innedel
Tredje etasje har for få soverom og et bad som er for stort i forhold til behovet. Løsningen ble å nedskalere baderommet, og bygge et soverom ekstra. Baderommet ble til et toalettrom og fikk installert vannbåren gulvvarme, og i gangen ble det installert en radiator. Dette skal dekke varmebehovet i tredje etasje.
Varme stiger oppover og det vil komme en del restvarme nedenfra, som også vil bidra til en behagelig temperatur. Tidligere har denne etasjen vært uten noen form for oppvarming og kan bli svært kjølig, spesielt for barna som leker mye der. Det ble valgt radiator i gangen på grunn av de eksisterende rommene, som ikke skulle pusses opp, og fordi man ville ha minst mulige høydeforskjeller på gulvet.
I første og andre etasje installeres viftekonvektorer. En viftekonvektor blåser varm luft ut i rommet, mye likt en luft-luft varmepumpe, men konvektoren går mot vannbårent anlegg. Begge etasjene i boligen har åpen løsning som egner seg godt for dette. Viftekonvektoren er en god og rimelig løsning inntil neste steg kommer på plass.
Andre steg – borre etter grunnvarme.
Sommer 2016 skal det borres etter grunnvarme. Sjekk ut videoen under for å se hvordan vi gjorde det, og hva du må tenkte på når du skal borre etter grunnvarme.
Varmeanlegget i 3.etasje og viftekonvektorene kobles mot en GSi-12 inverterstyrt bergvarmepumpe. Denne henter varme fra et borehull og produserer varmt tappevann og fordeler varme ut i boligen. Varmepumpen har et brukervennlig styresystem hvor man kan styre varmtvannsproduksjon, feriemodus og varmeavlevering i tillegg til å se driftsinformasjon. Varmepumpens SCOP er på 5,43, som betyr at årsvarmefaktoren er høy, og at man får 5,23 ganger så mye energi ut som det man putter inn. Strømregningen vil dermed kuttes kraftig, og man kan betale raskt ned på investeringen. GSi-12 er også utstyrt med en høyeffektiv varmvannsberedning som produsere opp til 300 liter varmtvann, noe som er best i sin klasse.
Tredje steg – konvertere andre etasje til vannbårent anlegg
På litt lenger sikt skal andre etasje renoveres. Kjøkkenet skal flyttes og gulvene må dermed tas opp. Siden det er en åpen løsning vil gulvet bli skiftet i hele etasjen. I samme steg er det derfor enkelt å legge vannbåren gulvvarme. I dette steget får boligen dermed utløst det fulle potensialet til varmepumpen, og får den høye komforten de har ønsket seg med deilig jevn varme og en behagelig innetemperatur.
{{cta('e6d26402-84c7-4d02-81ff-b766094e4ffb')}}
